Innlegg fra Prof. Gunnar Bratbak UiB, IM (Høstmøtet NFM 2003)

Følgende institutter ved universitetene gir i dag en undervisning i et eller flere emner innen mikrobiologi. I denne oversikte er det ikke tatt med utdanningstilbud som gis andre steder enn på universitetene (f.eks. Norges Veterinærhøgskole).

UiO            Biologisk Institutt Avdeling for molekylærbiologi

UiB            Institutt for mikrobiologi (til 31.12.03)

NTNU         Institutt for bioteknologi Fagområde mikrobiologi og molekylærgenetikk

UiT            Institutt for biologi Faggruppen i plantefysiologi og mikrobiologi

NLH           Inst. for kjemi, bioteknologi og matvitenskap Forskningsgrupper i miljømikrobiologi, mikrobiell økologi

Følgende emner kan velges fra studiekatalogene ved universitetene

Univ. i Bergen

BIO113   Mikrobiologi

MIK200  Prokaryot mikrobiologi

MIK201  Eukaryot mikrobiologi

MIK202a Mikrobiell økologi a

MIK202b Mikrobiell økologi b

MIK203  Mikrobiell genetikk

MIK210  Elektronmikroskopi

MIK211  Eksperimentell algefysiologi

MIK300  Hovedfagskurs

MIK310  Ekstremofile mikroorganismer

MIK311  Mikrobielle næringsnett og bio-    geokjemiske sykler

MIK312  Molekylær mikrobiell økologi

MIK313  Algebioteknologi

MIK314  Lys og mikroalger i marine økosystemer

Master i Biologi, Studieretning Mikrobiologi
 

Univ. Tromsø

BIO-2601     Generell mikrobiologi

BIO-3313     Mikrobiell og molekylær genetikk I

BIO-3314     Medisinsk mikrobiologi

BIO-3315     Virologi

BIO-3316     Mikrobiell og molekylær genetikk II

BIO-3317     Klinisk mikrobiologi

BIO-3320     Fermentering

BIO-3511     Biogeokjemiske sykler

BIO-3133     Jordøkologi

BIO-3134     Molekylær genetiske metoder

Mastergradsprogram i mikrobiell økologi / arktisk mikrobiologi

Univ. i Oslo

PBM233 Mikrobiologi for farmasøyter

PBM336 Farmasøytisk mikrobiologi

BIO2230 Generell mikrobiologi

BIO4640 Prokaryotenes biologi

Master i Biologi, Studieretning Mikrobiologi

NTNU

TBT 4110 Mikrobiologi

SIK4009 Mikrobiologi

AK 2001 Mikrobiologi/patologi/fiskesykdommer

54084 Biokjemi/mikrobiologi laboratorium, prosjektarbeid

Master i Biologi, Studieretning celle- og mol.biologi

Norges Landbrukshøgskole, NLH

BIO130 Mikrobiologi

BIO220 Eukaryot genetikk

BIO230 Mikrobiell fysiologi, genetikk og systematikk

BIO231 Mikrobiell fysiologi, genetikk og systematikk

BIO232 Anvendt miljømikrobiologi

BIO300 Mikroskopi teknikker

BIO330 Miljømikrobiologi

BIO331 Miljømikrobiologi med semesteroppgave

BIO332 Eksperimentell mikrobiologi

BIO333 Mykologi

BIO430 Miljømikrobiologi med forskningsoppgave

BIO432 Eksperimentell mikrobiologi

Mastergradsprogram i mikrobiologi

Hovedinntrykket er at mikrobiologi et et fagområde med lav profil. Undervisningstilbudet er i stor grad personavhengig og legges opp etter de undervisningsressurser som til enhver tid er tilgjengelig. Mikrobiologi er ikke obligatorisk til Bachelor i biologi og det finnes ikke egen Mastergrad i mikrobiologi.

Organisering av Norsk Forskning:

Generell utvikling:

Større enheter (Institutter, Sentre)

Disiplin orientert -> Tematisk organisering

Tematiske forskningsprogram

Forskningsinnsats styres politisk (NFR, Dept.)

Kortere utdanning – økt spesialisering

Konsekvenser:

Fag og disipliner er i ferd med å forsvinne

Uprioriterte fag lar seg ikke finansiere.

Tematisk satsning på basisfagenes bekostning.

Bare spesialister – ingen generalister

To ”skoler” i marin mikrobiologi

Kvantitativ:

Funksjonelle grupper

Næringsnettets struktur og funksjon.

Trofiske interaksjoner

Kvantitative målinger av antall og aktivitet

Kvalitativ:

Art og enkeltcelle orientert

Diversitet i artssammensetting, fysiologi og funksjon

Kvalitativ beskrivelse av mikrobielle samfunn ved bruk av molekylærbiologiske teknikker.

Spesielt (for Marin Mikrobiologi):

Kombinere den kvantitative og kvalitative ”skolen” for å forstå sammenhengen mellom biodiversitet, populasjonsdynamikk og biogeokjemiske cycler.

Generelt:

Kombinere klassisk mikrobiologi med alle mulighetene som ligger i genomics, proteomics, metabonomics, microbiomics osv uten at faget og organismene forsvinner.

Tunge molekylær metoder vil foreløpig bare bli brukt i begrenset omfang (Case Studies) i mikrobiell økologi (pga følsomhet, kostnader og kompleksitet).

Encellemetoder vil få større anvendelse og betydning

Dyrking, isolering og karakterisering av ”nye” organismer vil bli viktig igjen.

”Phage Therapy” vil bli vanlig innen 5 år.

Utfordring: Utdanning

Videregående skole:

Tilby undervisningspakker som kan brukes i 2Bi / 3Bi

Bachelor:

Mikrobiologi i Bachelorgraden

Master:

Mastergrad i Mikrobiologi

Nasjonale kurs i mikrobiologi for Master og PhD

Organisering:

Mat.nat.fak + Med.fak ?

Nasjonalt samarbeid, koordinering og arbeidsfordeling?

Utfordring: Nasjonalt Forskningsprogram i Mikrobiologi

Miljømikrobiologi: Inneklima, forurensing, korrosjon, vannhygiene.

Bioremediering: Bruk av mikroorganismer for behandling av avfall og fjerning av forurensing.

Bioprospektering/biodiversitet: Nye organismer, prosesser og produkter; vi kjenner og kan dyrke < 1% av mikroorganismene som finnes i naturen.

Klima: De fleste biologiske prosessene av kvantitativ betydning er mikrobielle.

Marin produksjon og næringsnett: Næringskjedene i havet er basert på mikrobiell produksjon; Bakterier, virus og giftalger stopper aquakulturindustrien.

Industriell mikrobiologi: Bakterier fra naturgass; hydrogen fra alger og bakterier; bioaktive substanser etc.

Molekylær mikrobiologi: Frembringe ny kunnskap om organismene og bedre molekylære redskaper

Konklusjon:

Vi mangler:

Nasjonal (og lokal?) fagpolitisk strategi

Organer for faglig samordning og koordinering

Lokalt: Mat nat fak + Med fak

Nasjonalt: UiO+UiB+NTNU+UiT+NLH

Markedsføring av faget

Skoler, Politikere, Presse

Vi har:

Kunnskap i et fag samfunnet har bruk for

Mulighetene som ligger i pågående reorganiseringen av norsk forskning